iacobs

Svar til Bård Vegar Solhjell

Posted in Mediebruk, Sosiale medier, TV by iacob on juni 9, 2009

Må det være enten eller?

Skulle legge inn et svar på Bard Vegar Solhjells siste blogginnlegg, men så kræsja visst kommentarfunksjoner. Legger det derfor her:

Jeg klarer visst ikke helt lese innlegget ditt som annet enn normativt. Du ønsker at nettet skal bli viktigere enn tv, men du sannsynliggjør ikke det scenariet i særlig grad. Og det er kanskje ikke så rart, det er vanskelig det her, og mange har tatt feil før.

Tanja Storsul viser det ganske godt her.

Jeg tror det er alt for lett å sette medier i opposisjon til hverandre, når de egentlig er svært komplementære i både sin form og sitt virke. Politikere burde kanskje være med på å se på hvordan de kan få nett og tradisjonelle medier til å fungere bedre sammen?

Klimaspørsmålene journalistene aldri stiller

Posted in Klima by iacob on mai 16, 2009

En av de tingene jeg ofte lurer på er den lettheten det moderne mennesket klarer å leve med all verdens åpenbare elendighet. Vi vet om klimakrisen, vi vet at det dør titusener av barn i Afrika av kurerbare sykdommer ukentlig, vi vet det føres urettmessige kriger som rammer sivile, ja vi vet at verden er grunnleggende urettferdig, men vi gjør nesten ingenting med det. Og det forunderlige er at det ikke ser ut til plage oss det spor.

Vel, nok om det.

Hege Ulstein raser iallfall mot regjeringens klimapolitikk i Dagsavisen i dag. Det er noe flere av oss burde gjøre oftere. Men sitter vi ikke alle i glasshus? Får vi ikke den miljøpolitikken vi fortjener, og ragnarokk på bestilling? Jeg er redd for det. Og for journaliststanden  som setter dagsorden for tristessen blir glassinglingen øredøvende.

Så Hege Ulstein, det er prisverdig at du kjefter på regjeringen, men hva med å rette skytset mot egen stand?

Uten dere kommer vi ingen vei.

Anyways, ditt innlegg fikk meg til å huske på et blogginnlegg jeg skrev for et års tid siden på en annen blogg.  Det er like aktuelt i dag så jeg poster det på nytt.

Klimaspørsmålene journalistene aldri stiller

Av journalistikk som plager meg er kanskje miljøsjournalistikken, i den grad den finnes, den mest plagsomme.

Jeg vurderte faktisk i sin tid å skrive hovedoppgave om det. Så jeg kunne vise hvor mye tøvete gladsaker journalistene klarte å vri ut av en av de alvorligste utfordringene verden står overfor. Det blei ikke noe av. I stedet skrev jeg om debattprogrammer. Vel, men klimajournalistikken altså. Hvorfor får vi ikke skikkelig kritisk journalistikk om klima?

Hvorfor spør journalistene hvor store CO2-kutt Stoltenberg må vedta for å tekkes SV, i stedet for å spørre hvor mye vi må redusere for at det skal ha monne?

Er Kyoto nok?

Heldigvis finnes det noen unntak. I DNs helgenummer (på papir i april 2008) denne uken kan man lese en spennende artikkel om klimakvoter. Den her høyst lesverdig og kvotene høyst problematiske.

Og den fikk meg til å tenke på noe jeg har lurt på tidligere, og som den ikke svarte på. Sånne klimakvotekjøp er jo i realiteten en overføring av penger fra et land til et annet mot at de gjør noen miljøvennlige tiltak. Men det jeg lurer på da, det er følgende. Vil ikke denne overføringen uansett føre til vekst i mottakerlandets økonomi? Jeg mener, de som bygger vannverket, eller planter trær eller hva det nå er man gjør, de får jo lønn. Altså med store overføringer fra rike vestlige land til fattige uland vil det jo nødvendigvis føre til vekst i de landa. Og da er jo spørsmålet om denne veksten er bærekraftig?

Om en arbeidsledig fyr i India får jobb på et miljøprosjekt, og bruker penga han tjener på det til å kjøpe seg ny bil. Hva skjer i så fall med miljøgevinsten? Er i det hele tatt mulig å takle klimakrisen innenfor et vekstparadigme?

Sånne ting lurer jeg på, gjør ikke journalistene?

Bildet er fra Georgie Sharp og er publisert under Creative Commons.

Hvor mange er på Twitter i Norge?

Posted in Mediebruk, Sosiale medier, twitter by iacob on mai 4, 2009

Det har vært mye diskusjon om hvor mange som egentlig bruker Twitter i Norge. Jeg har selv kanskje vært for forsiktig, og andre kanskje for optimistisk. Takket være @Larg er det nå mulig å si noe forholdsvis sikkert om utbredelsen. Han teller opp twitterbrukere som enten tvitrer på norsk eller oppgir Norge som lokasjon. De som ikke har noen av delene faller dermed utenfor.

Det burde gi et forholdsvis sikkert tall over hvor mange _registrerte_ norske brukere det er på Twitter.

Per 4. mai er dette tallet 19627. Men så leser man at ca 60 prosent av brukerne faller fra den første måneden.

Betyr det at disse snaue tjue tusen egentlig er åtte? Noen som har noen tanker om dette?

Edit: Kristin kom med et interessant poeng i kommentar under her. Mange bruker ikke web til å oppdatere twitter og jeg tviler på at Nielsen kan måle API-forespørsler fra applikasjoner. Mer om dette her.

Edit2: Og i lenka som Morten lenker til i neste tråd forklarer Nielsen at de faktisk har målt bruk av apps i tillegg til web.

So, as an update, we went beyond just Twitter.com, adding in more than 30 websites and applications that feed into the Twitter community including: TweetDeck, TwitPic, Twitstat, Hootsuite, EasyTweets, Tumblr, and many others.

The results verified our initial findings: about 60 percent of people on Twitter end up abandoning the service after a month. The year-long retention curve looks very much the same as the one for just Twitter.com.

David Martin, Vice President, Primary Research, Nielsen Online

Edit3: I løpet av siste uke var det ifølge @larg aktivitet på ca halvparten 10434) av de norske kontoene.

Tagged with: , ,

Kronikk: Tilfellet Susan Boyle

Posted in Mediekritikk by iacob on april 25, 2009

«Talentprogrammene er kanskje mindre groteske enn når Extreme Makeover Home Edition lager underholdning av sponsede almisser til middelklassens frafalne, men vi mener likevel at de opptrer i fåreklær.»

Med-medieviter Yngvar Kjus (@yngvark) og jeg har skrevet en kronikk om den industrien som frembringer øyeblikk som da Susan Boyle trollbandt oss alle med I dreamed a dream.

Vi argumenterer for at Susan Boyles suksess nå ikke kommer på tross av hennes noe traurige historie, men snarere på grunn av den. Programskaperne ønsker å fortelle en askepott-histiorie, slik de for noen år siden gjorde med mobiltelefonselgeren Paul Potts, og med Susan Boyle traff de en innertier.

Hele kronikken er tilgjengelig her:

http://www.dagbladet.no/2009/04/25/kultur/kronikk/debatt/susan_boyle/britains_got_talent/5913517/

Yngvar og jeg har skrevet dette sammen, men det er Yngvar som virkelig kan dette stoffet. Han holder på å ta doktorgrad på fenomenet og for en fyldigere analyse anbefaler jeg denne artikkelen.

Twitter, redaktører og medievitere

Posted in Mediebruk, Sosiale medier, twitter by iacob on april 15, 2009

I går meldte flere medier at medieviter Gunn Enli hadde funnet 42 for en mediebransje i trøbbel . – De må bruke nettsamfunn for å overleve, sa eksperten. – Dette er hele nøkkelen til suksess nå innen medieindustrien. Det er dommedag innenfor de store mediebedriftene om de ikke tilpasser seg deltakelseskulturen.

For en mediebransje viss krise først og fremst består av sviktende inntekter fra annonsesalg er det kanskje noe snodig å peke mot nettsamfunnene, all den tid verken Facebook eller Twitter går med profitt.

– Vi er mest glad for at hun ikke er rådgiver for en mediebedrift som er avhengig av stabile inntekter for å levere et kvalitetsprodukt, flesker redaktør Bjørgulv Braanen til i dagens leder Klassekampen.

Nesten samtidig, i Bergen:

Medieviter Lars Nyre slår hardt mot twitterhaipen i dagens BT. Han mener redaktør Hilde Sandvik går alt for langt i å omfavne sånne dialogmedier.

Dei luftige Crocs-sandalane er viktige nok for helsepersonell og folk med fotsveitte, men dei utgjer ikkje akkurat ei samfunnsomveltning. Forskjellen er at når journalistar vert begeistra må lesarane vera med på lasset enten me vil eller ei.

Han avslutter til alt overmål kommentaren med å true med å si opp avisen i protest. Jøje.

Så her har vi altså en redaktør som kritiserer en medieviter for å være for optimisktisk, mens en annen medieviter kritiserer en annen redaktør for også å være for optimistisk.

Dette ble litt forvirrende, men hva sier forskningen?

Mikke Mus-faget du lissom…

Edit: Og imens raser debatten på twitter. Der er man visst mest uenig med Nyre.

Stranger in Sweden har et fint poeng når hun sammenligner Twitter med røykehjørnet, synes jeg.

Individualisme

Posted in Kverulant by iacob on mars 25, 2009

Hører stadig folk mase om dette med individualismen, som liksom  skal være på frammarsj. Sist ut var Radiofronts utmerkede program om massene.

Hver gang jeg hører sånt tenker jeg på denne:

Brian: Look, you’ve got it all wrong! You don’t NEED to follow ME, You don’t NEED to follow ANYBODY! You’ve got to think for yourselves! You’re ALL individuals!

The Crowd: Yes! We’re all individuals!

Brian: You’re all different!

The Crowd: Yes, we ARE all different!

Man in crowd: I’m not…

The Crowd: Shhhh!



Tagged with: , , ,

Læreren og twittermakta – har vi ham nå?

Posted in Sosiale medier, twitter by iacob on mars 24, 2009

Twitter er et artig medium med mange morsomme folk. Men noen ganger kan euforien ta overhånd.

Det siste døgnet har twitternorge kunnet klappe seg på ryggen etter å ha outet denne læreren på Moltemyr skole i Arendal.

Mannen hadde krevet flere artikler på skolens hjemmeside hvor han stilte spørsmål ved Vitenskapen, Darwin, The Big Bang og denslags.

@virrvarr skal ha vært den første som tvitret om elendigheten, men snart sto vi i kø alle sammen for å gjøre oss morsomme, kritisere eller hovere over den obsternasige læreren på sørlandet. Det ble twitterstorm. Og snart var flere journalister på saken og den endte på forsida av dagbladet. Bente Kalsnes har blogget ryddig om hva som skjedde siden.

Skolens rektor forsøkte som best han kunne å unnskylde seg, og forsikre om at skolen fulgte gjeldende læreplan. Han sørget likevel for at artiklene ble tatt ned fra skolens nettsider.

Så langt så godt. Jeg er ikke noen stor tilhenger av kreasjonisme og ej heller åpenbar vranglære i småskolen.Men i den påfølgende jublen var det flere som mente på at dette var grasrotmakt på Twitter. Da tror jeg de bør se seg om.

Per i dag er twitter i Norge et nokså marginalt fenomen målt i størrelse, men med forholdsvis solid deltakelse fra journalister og mediefolk, politikere, akademikere og teknologifolk. Ikke akkurat Joe the Plumber, med andre ord.

Det er mye kraft i sosiale medier, men kraften ligger først og fremst i hvem som deltar. Det ville nok ikke blitt det samme trøkket om den første meldingen hadde blitt lagt ut på biip.no

Det tror jeg det er viktig å huske på.

Det finnes ikke sekundærmedier

Posted in Mediebruk by iacob on mars 7, 2009

Dette med sekundærmedier har vært diskutert en stund. Mange mener at radioen er et sekundærmedie – og mange ser ut til å mene at teve er i ferd med å bli det. Men dette er av den typen populære utsagn som brer om seg uten at folk ser ut til å ha tenkt kritisk igjennom hva dette innebærer.

Og jeg mener de tar feil.

Det er godt mulig at mye av radiobruken skulle tilsi en form for sekundærstatus, og det er godt mulig at mange gjør andre ting mens teven står på, men det er likefullt en feilslutning når man stempler mediet som sekundært.

Jeg vil påstå at det ikke finnes sekundærmedier, men i stedet sekundærinnhold. Noen innholdstyper krever stor grad av konsentrasjon. Ekspempler på dette er spennende romaner, engasjerende drama, nettbankbruk, radiodokumentarer, etz.

Og på samme måte finnes det innhold som ikke krever samme grad av konsentrasjon som f.eks. nettaviser, nyhetssendinger, sitcoms, værvarslinga, sånne snakk- og musikkprogrammer på radio, MTV, Facebook (mange har sikkert hørt om facebooksofting), tabloidaviser, Grosvold, etz.

Selvfølgelig vil hva som går i de ulike kategoriene variere for den enkelte av oss, men poenget mitt står.

Det finnes ikke primær og sekundærmedier – bare ulike typer innhold som krever ulik grad av konsentrasjon og engasjement fra publikum.

Tagged with: ,